Slep av laksesmolt fra Storelva som avbøtende tiltak mot estuarine blandsoner. Smoltårgang 2017

Abstract

I handlingsplanen for kalking av Storelva er estuarine blandsoner anført som en utfordring for laksebestanden i elva. Inntil videre betraktes fangst av nedvandrende smolt med påfølgende sleping ut fjorden som en del av kalkingsstrategien. Det ble fanget totalt 2089 laksesmolt gjennom hele utvandringsperioden, 1483 ved Fosstveit og 606 ved elvemunningen. En fangststopp på fire dager under flom reduserte totalt antall smolt fanget. Saliniteten i Nævestadfjorden var på et nivå der en forventer akkumulering av aluminium på gjeller til utvandrende laksesmolt gjennom våren 2017. Dette vil føre til redusert sjøoverlevelse til naturlig utvandrende smolt. Som et tiltak mot dette ble det derfor gjennomført 6 slep med til sammen 2003 laksesmolt. Vi vil forvente økt sjøoverlevelse for årets smoltårgang som følge av slepene som ble utført. Fangst og slep av laksesmolt er tidkrevende og krever personell med kunnskap og erfaring med denne type arbeid. Vi vil likevel anbefale dette som tiltak siden behandling av elvevannet med silikat vil være betydelig mer komplisert og kostnadskrevende. I handlingsplanen for kalking av Storelva er estuarine blandsoner anført som en utfordring for laksebestanden i elva. Inntil videre betraktes fangst av nedvandrende smolt med påfølgende sleping ut fjorden som en del av kalkingsstrategien. Det ble fanget totalt 2089 laksesmolt gjennom hele utvandringsperioden, 1483 ved Fosstveit og 606 ved elvemunningen. En fangststopp på fire dager under flom reduserte totalt antall smolt fanget. Saliniteten i Nævestadfjorden var på et nivå der en forventer akkumulering av aluminium på gjeller til utvandrende laksesmolt gjennom våren 2017. Dette vil føre til redusert sjøoverlevelse til naturlig utvandrende smolt. Som et tiltak mot dette ble det derfor gjennomført 6 slep med til sammen 2003 laksesmolt. Vi vil forvente økt sjøoverlevelse for årets smoltårgang som følge av slepene som ble utført. Fangst og slep av laksesmolt er tidkrevende og krever personell med kunnskap og erfaring med denne type arbeid. Vi vil likevel anbefale dette som tiltak siden behandling av elvevannet med silikat vil være betydelig mer komplisert og kostnadskrevende.

Aluminum (Al) in estuaries is known to affect fish health and survival within aquaculture pens. Since 2003 NIVA have provided information demonstrating how Al originating in freshwater is mobilized to toxic forms of Al that can accumulate on fish gills. Gill-Al concentrations increase rapidly when salinity increases from 1 to 4 psu. Moreover, concentrations decreases when salinity increases from 5 to 7 psu, an drop to low levels at salinities higher than 10 psu. Survival is reduced when the gill-Al concentrations are high. Telemetry studies performed in 2007 and 2008 demonstrated that fewer smolts migrated through the fjord and reached saline coastal waters when the inner basin contained brackish water. Later tag-recapture studies from River Storelva have documented that Al in the estuaries could reduce smolt-to-adult survival of wild Atlantic salmon. To mitigate this problem and increase smolt survival, we caught and towed smolts by boat past the inner fjord basin that contained brackish water and released them in the Sandnesfjorden with salinities in the range 13-23 psu. A total of 2003 Atlantic salmon smolts were towed during the 2017 smolt run. The total number of smolts caught at the two catch stations seems to stabilize around 2000 individuals over the last three years.