Effekter av kloramineksponering på stor, voksen laks (Salmo salar)

Abstract

Forsøk har vist at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er svært følsom for klorforbindelser, og at lave konsentrasjoner fjerner parasitten fra laksunger uten at laksunger påvirkes i vesentlig negativ grad. Høsten 2019 fikk Gyroklorprosjektet tilgang til stor villaks i fangsthuset i Driva, og kunne dermed undersøke effekter av kloreksponering på dette livsstadiet av laks. Fysiologiske og biokjemiske parametere i blod, samt histologiske snitt fra gjeller, ble studert i forbindelse med at to grupper voksen villaks fra elva Driva ble eksponert for gjennomsnittlig klorkonsentrasjoner på henholdsvis 9,5 og 23 μg klor/l over en periode på 14 dager. Fisken ble deretter holdt i friskt vann i ytterligere tre uker (restitusjon). Forsøket inkluderte også laksunger med G. salaris-infeksjon, der disse ble eksponert for samme klorholdig vann som den store fisken. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom fisken i de kloreksponerte forsøksgruppene og kontrollgruppen, verken for ulike blodparametere eller ved histopatologiske undersøkelser av gjeller. Det var heller ingen visuelle forskjeller i adferd mellom forsøksgruppene under kloreksponeringen. Forsøket har dermed vist at stor, voksen laks fra Driva kan eksponeres for 23 μg klor/l over en periode på 14 døgn uten at fisken påvirkes i vesentlig negativ grad. Gyrodactylus salaris-infeksjonen ble redusert til og 0 og 0,7 % av startinfeksjonen i gruppene eksponert for 23 og 9,5 μg klor/l i 13 dager. Forsøket har vist at det er et godt terapeutisk vindu mellom dosen som har effekt på henholdsvis G. salaris og stor, voksen laks. Fisken tolererer en kloreksponering i mer enn dobbelt så lang tid som det tar å eliminere infeksjoner med G. salaris på opp mot 2000 parasitter per fisk.

Revidert versjon av rapport 7474-2020