Browsing NIVA-rapporter by Subject "undersøkelser-ferskvann"
Now showing items 21-40 of 190
-
Development of an efficient water quality monitoring system for the Neris River
(NIVA-rapport;3978, Research report, 1998)The main project task has been further development of the current water monitoring system in Lithuania. Neris River catshment has been the pilot study area. The work have included laboratory and field work on water chemistry, ... -
Direktefiltrering med kitosan som koagulant ved Ølen Vassverk
(NIVA-rapport;4172, Research report, 2000)Hensikten med forsøkene som ble kjørt ved Ølen Vassverk var å vurdere kitosan som en mulig koagulant ved direktefiltrering. Det var av spesiell intresse å undersøke mulighetene for å oppdrettholde et lavt fargetall i ... -
Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Tovdalsvassdraget. Avviksrapport år 2000-2001
(NIVA-rapport;4422, Research report, 2001)Det ble registrert problemer med å opprettholde god vannkvalitet i øvre deler av vassdraget, særlig under høstflommene i 2000. Varierende driftssikkerhet ble observert ved doseringsanleggene. Bås kalkdoseringsanlegg har ... -
E16 Tunnel Aurland - Lærdal Registrering og overvåking av vasskvalitet, botndyr og fisk i Lærdalselva og Kuvella frå 1994 til 2000
(NIVA-rapport;4409, Research report, 2001)Overvåking av Kuvella og Lærdalselva har pågått frå 1996 til 2000 for å kontrollera eventuell påverknad av vassmiljø og fauna i samband med bygging av vegtunnel på E16 Lærdal-Aurland og tunneldriving og deponering av ... -
E16, Tunnel Aurland -Lærdal Overvåking av vasskvalitet, botndyr og fisk i Lærdalselva og Kuvella i 1998
(NIVA-rapport;4049, Research report, 1999)Overvakinga av Kuvella og Lærdalselva har halde fram i 1998 etter same program som i 1997. Overvakingsprogrammet er iverksett for å kontrollera eventuell påverknad av vassmiljø og fauna frå tunneldriving og deponering av ... -
Effektstudier av spylevannsutslipp fra Akersvannverkets renseanlegg
(NIVA-rapport;1690, Research report, 1984)Basert på studie av bunnfauna, samt en vurdering av strandvegetasjon og sediment i spylevannsutslippets nærområde, konkluderer rapporten med at utslippet fra Akersvannverkets renseanlegg neppe har noen merkbar negativ ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Økt tilbakerenning fra Fiskumvannet - betydning for vannkvalitet i Eikeren og for Øvre Eiker Vannverk
(NIVA-rapport;4147, Research report, 1999)Utbygging av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) vil føre til et uttak av vann varierende fra 200 l/s til 1200 l/s direkte fra Eikeren. Fiskumvannet vil få mindre gjennomstrømning av fortynnende ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Endret mønster for høy og lav vannstand, og risiko for økt erosjon og utrasing i Eikeren og Vestfosselva/Loselva
(NIVA-rapport;4149, Research report, 1999)Uttak av vann fra Eikeren til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) vil medfører at kjøringen av kraftstasjonen ved Vestfossen må endres. Fra lokalt hold er man redd for at vannførings- og vannstandsvariasjonen vil bli ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Konsekvenser for jordbruk og skogbruk
(NIVA-rapport;4230, Research report, 2000)Det vil ikke være behov for å innføre noen form for restriksjoner overfor skogbruket i Eikerens nedbørfelt. I de deler av nedbørfeltet som ligger oppstrøms utløpet av Bergsvatn og nedstrøms Eikerens utløp ved Sundhaugen, ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer
(NIVA-rapport;4424, Research report, 2001)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for nordre deler av Vestfold og Nedre Buskerud, samt Asker og Frogn. Sammenkopling med ledningsnettet i Vestfold fra Farrisvatn medfører at vannlevende organismer fra begge ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og Vestfosselva
(NIVA-rapport;4431, Research report, 2001)Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter endrete vannføringsforhold vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, gjennomgang av flybilder, samt befaring ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for naturreservatet i Fiskumvannet
(NIVA-rapport;4432, Research report, 2001)Et uttak på 200 l/s og samme utnyttelse som i dag vil få liten effekt på makrovegetasjonen. Ved uttak på 1200 og 2400 l/s forventer vi i et normalår ingen endringer i indre grense for de viktigste vannplantene vasspest og ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren
(NIVA-rapport;4425, Research report, 2001)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Eikeren har en bestand av storørret som vokser raskt på en diett av annen fisk (krøkle, sik, mort). De naturlige gyte- og oppvekstforholdene er ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Miljøkonsekvenser av å grave ned vannledningen i vassdraget oppstrøms Eikeren
(NIVA-rapport;4145, Research report, 1999)I forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold interkommunale vannverk er det aktuelt å legge vannledningen gjennom innsjøene Hillestadvannet, Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet. NIVA har ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer
(NIVA-rapport;4193, Research report, 2000)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for nordre deler av Vestfold. Sammenkopling med ledningsnettet fra Farrisvatn medfører at vannlevende organismer fra begge innsjøene vil kunne spres til store deler av fylket. ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og nedre deler av Vestfosselva
(NIVA-rapport;4332, Research report, 2001)Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter en forlengelse av minstevannføringsperioden vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og nedre del av Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, samt ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva
(NIVA-rapport;4146, Research report, 1999)Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil, med unntak av for kraftproduksjon, ikke medføre merkbar reduksjon av vannføringen i Vestfosselva. Antallet nedpendlinger til minstevannføring ... -
Elsvasselva og Sirijordelva i Hattfjelldal 1998 Ny tilstandsvurdering og oppdatert forurensningsregnskap
(NIVA-rapport;4045, Research report, 1999)Rapporten presenterer og vurderer analyseresultater fra Elsvasselva og Sirijordelva i Hattfjelldal for årene 1988, 1989, 1995 og 1998. Ifølge resultatene (medianverdier) fra undersøkelsesperioden 1988-1998 kan vannkvaliteten ... -
En vurdering av den effekt kjølevannet fra Eka Chemicals Rjukan A/S har på vannkvaliteten i Måna
(NIVA-rapport;3594, Research report, 1996)Det ble i 1996 gjennomført et enkelt undersøkelsesprogram for å undersøke de påvirkning kjølevannsutslippet fra EKA Chemicals Rjukan A/S, tidligere Rjukan Kjemi A/S, hadde på vannkvaliteten i Måna. Måna går med svært liten ... -
Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust-Agder 1939-1998
(NIVA-rapport;4326, Research report, 2000)Vann- og strandplantefloraen i Vegår ble undersøkt av Ragnhild Marie Kvifte i 1939-41 og re-undersøkt i foreliggende prosjekt i 1998. Vegår er en av de mest artsrike innsjøene på Agder-heiene, med 19(21) ekte vannplanter ...