Browsing NIVA-rapporter by Subject "drikkevannskilde"
Now showing items 1-15 of 15
-
Biologiske undersøkelser i Holsfjorden (Tyrifjorden) 1971
(NIVA-rapport;0415, Research report, 1972) -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer
(NIVA-rapport;4424, Research report, 2001)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for nordre deler av Vestfold og Nedre Buskerud, samt Asker og Frogn. Sammenkopling med ledningsnettet i Vestfold fra Farrisvatn medfører at vannlevende organismer fra begge ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren
(NIVA-rapport;4425, Research report, 2001)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Eikeren har en bestand av storørret som vokser raskt på en diett av annen fisk (krøkle, sik, mort). De naturlige gyte- og oppvekstforholdene er ... -
Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer
(NIVA-rapport;4193, Research report, 2000)Eikeren ønskes brukt som ny drikkevannskilde for nordre deler av Vestfold. Sammenkopling med ledningsnettet fra Farrisvatn medfører at vannlevende organismer fra begge innsjøene vil kunne spres til store deler av fylket. ... -
Forprosjekt for vannbruksplan for Nidelva
(NIVA-rapport;2102, Research report, 1988)Rapporten gir en oversikt over brukerinteressene i Nidelva og angir hvilke hovedproblemstillinger og konflikter en eventuell vannbruksplan i full skala bør konsentreres om. Nidelva er gjennomregulert. Elven brukes både som ... -
Forurensningsutviklingen i drikkevannskilden Oppegårdstjernet i Frogn kommune - Årsakssammenheng
(NIVA-rapport;2533, Research report, 1991)Vannkvaliteten i Oppegårdtjernet har blitt dårligere. Fra 1940- åra og fram til i dag har fargen økt til nær det dobbelte. Algemengden er også langt høyere enn det som er vanlig i skogssjøer på Østlandet. Overføringen av ... -
Fremtidig økt vannuttak i Holsfjorden - Betydning for strømningsmønsteret i Tyrifjorden med vekt på spredning av bakterier til Holsfjorden fra de mer forurensede delene av fjordsystemet
(NIVA-rapport;4314, Research report, 2000)Det totale vannuttaket fra Holsfjorden vil kunne øke fra i dag ca. 2 m³/s til maksimalt 12 m³/s i fremtiden. For å vurdere om dette kan endre strømningsmønsteret i Tyrifjorden, og om det blir økt inntransport til Holsfjorden ... -
HOLSFJORDEN SOM NY VANNKILDE FOR OSLO Status for vannkvalitet og forurensninger samt noen konsekvenser av anleggsarbeidene
(NIVA-rapport;4106, Research report, 1999)Den fysisk kjemiske vannkvaliteten i Holsfjorden er god og meget velegnet til drikkevannsformål. pH ligger rundt 6.8-7.2, turbiditeten er mindre enn 0.5 FTU, fargen er mindre enn 10 mg/Pt/l, alkaliteten er 0.18 mmol/l noe ... -
Råvannskvalitet - Utviklingstrend i vannkilder i Oslofjordområdet
(NIVA-rapport;3334, Research report, 1995)Utviklingen i den fysisk-kjemiske og bakteriologiske råvannskvaliteten gjennom de siste 20-25 år er vurdert for 7 vannverk i Oslofjordområdet. Bortsett fra Oppegårdstjern i Frogn, er det ikke foretatt reguleringer eller ... -
ROS Maridalsvannet – Oset Forurensningsanalyse av Maridalsvannet med nedbørfelt Hygieniske barrierer ved Oset vannbehandlingsanlegg Beskyttelsestiltak i nedbørfeltet
(NIVA-rapport;6221, Research report, 2011)Maridalsvannet er en forholdsvis liten innsjø til å være kilde for en så stor vannforsyning som til Oslo. Innsjøen fungerer ikke som noen effektiv hygienisk barriere. Utslipp fra bosetning, samt hestehold er viktigste ... -
ROS-analyse av jordbruk som potensiell kilde til fremtidige eutrofiproblemer i Birkelandsvatn i Bjerkreimsvassdraget i Rogaland
(NIVA-rapport;6301, Research report, 2012)Birkelandsvatn (Bjerkreimsvassdraget, Rogaland) har i dag beste vannkvalitetsklasse både etter det gamle klassifikasjonssystemet til Klif og etter det nye etter vannforskriftens klassifiseringsveileder. Midlere klorofyllinnhold ... -
Sirkulasjonsstudie i Glitre høsten 2011
(NIVA-rapport;6355, Research report, 2012)Det ble gjort en undersøkelse av temperatur, bakterier, turbiditet og farge i Glitre fra drikkevannsinntaket og utover mot dypeste punkt under siklasjonsperioden høsten 2011. Samtidig ble bekkene som munner ut i nærheten ... -
Storavatnet i Meland. Vannkvalitet i forhold til kommunal drikkevannsforsyning
(NIVA-rapport;4708, Research report, 2003)Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelser i Storavatnet, Meland kommune i 2001. Formålet var å karakterisere vannkvaliteten i to av innsjøens bassenger med tanke på bruk i kommunens drikkevannsforsyning. Drikkevannsinntak ... -
Undersøkelse av Stakkestadvatnet 26. august 1981
(NIVA-rapport;1352, Research report, 1982)Stakkestadvatnet er drikkevannskilde for Haugesund kommune. Innsjøen er svært uregelmessig av form og derav inndelt i flere bassenger. Et av hovedbassengene som grenser opp til inntaksbassenget for vannverket hadde en ... -
Undersøkelser av Dragsjøen som drikkevannskilde for Årnes vannverk
(NIVA-rapport;0129, Research report, 1965)