Undersøkelser av Randsfjorden og Dokka. Sluttrapport for undersøkelsene i 1989-91

Abstract

Vannkvaliteten i Randsfjordens hovedvannmasser var generelt god, og det var små regionale forskjeller fra Hov og syd til Jevnaker. Innsjøens langstrakt form gjør at dårlig vannkvalitet i bekker og elver langs innsjøen i regnrike somre (1988) raskt påvirker vannkvaliteten også midtfjords. Overvåkingen har vist at algemengden ble redusert på 1980-tallet og innsjøen er i dag lite forurenset. I Flubergfjorden var forholdene preget av anleggsdriften før reguleringen (1987-90) og utvaskingen i Dokkfløymagasinet etter reguleringen (1990-91). Med unntak av Flubergfjorden synes ikke reguleringen foreløpig å ha gitt negative effekter i Randsfjorden. Vannkvaliteten i Dokka var svært dårlig under anleggsarbeidene vesentlig på grunn av stor transport av uorganisk materiale knyttet til anleggsskader, tunneldriften og dambygging. Etter at kraftverkene kom i drift, ble forholdene mer "normalisert" og den kjemiske vannkvaliteten mer lik situasjonen før anleggsdriften. Veksten av algebegroing i Dokka's elveløp spesielt i strykpartiene, har imidlertid økt betydelig etter reguleringen. Hovedsakelig gjelder dette elvestrekningen nedenfor Kjøljuadammen, der det har skjedd en markert økning i veksten av arter som kan kalles rentvannsindikatorer. Det er derfor ikke økte forurensninger som er hovedårsak, men det synes rimelig å anta at en jevnere vannføring kombinert med gunstige meterologiske forhold i vekstsesongen var de utløsende faktorer for denne masseoppblomstringen i 1991