Bruk av biopolymerer for fjerning av humus fra drikkevann i fem Sørlandskommuner

Abstract

Felles for kommunene som har deltatt i prosjektet er at de ønsket å få vurdert mulighetene for å felle ut farge på eksisterende marmorfiltre ved at disse ombygges til 3-mediafiltre. Forsøk er blitt utført i laboratorieskala (jar-tester) og i pilotskala. Effekten av kitosan er sammenliknet med effekten av jernkloridsulfat (JKL), og det er gjort økonomiske beregninger. I pilotforsøk i 3-mediafiltre ble det vist at fargetallet i vannkilden til Arendal og Grimstad (Rorevann) kan reduseres fra 21 mg Pt/l til ca. 6 mg Pt/l med en kitosandose på 1,6 mg/l ved fellings-pH 4. Til sammenlikning ga felling med JKL bedre resultat m.h.p. fargetall og totalt organisk karbon (TOC), men dårligere resultat m.h.p. turbiditet ved lik filtreringshastighet (9,2 m/h). Det ble videre vist at det er mulig å produsere et vann som tilfredstiller drikkevannsnormen m.h.p. korrosjonsparametere med både kitosan og JKL ved 11 min "empty bed contact time" (EBCT) i marmormassen og en CO2-dosering på 10 mg/l. Kjemikaliekostnadene ved anvendelse av kitosan som fellingsmiddeler ca. 3 ganger så høye som ved JKL-felling. Høyere kjemikaliekostnader må veies mot fordeler i forbindelse med utbygging og drift f.eks. er slamproduksjonen ved kitosanfelling beregnet til 1/3 del av slamproduksjonen ved JKL-felling. Metoder for behandling av spylevann og deponering/bruk av slam må vurderes utfra lokale forhold ved hvert enkelt vannverk. Ved deponering og bruk vil kitosanslam ha fordeler framfor jernslam p.g.a. sin organiske natur.