Smoltproduksjon i surt, aluminiumsrikt råvann: vannbehandling med silikat og sjøvann

Abstract

Ved Agdersmolt i Flekkefjord ble det høsten 2004 gjennomført et eksperiment for å undersøke effekten av vannbehandling med silikat i kombinasjon med sjøvannstilsetning. Anleggets råvann ble tilsatt 3 ulike silikatdoser (0,5, 1,0 og 2,0 mg SiO2 pr. L). I tillegg til dette ble også kalkslurry-tilsetning og ubehandlet råvann testet. Etter ulike oppholdstider i ferskvann ble det deretter på hver av disse karrekke tilført sjøvann til saliniteter på henholdsvis 0,3, 4,5 og 8 . I hvert av karene ble det eksponert høstsmolt av laks, og disse ble prøvertatt ved avslutningen av forsøket etter en ukes eksponering. Resultatene viste at ved den råvannkvaliteten som var under forsøksperioden og ved dosering av sjøvann til 0,3 salinitet, var de målte konsentrasjoner av labilt aluminium og avsetninger på fiskegjellene lave. Ved dosering av 2 mg SiO2/L reduseres labilt Al ytterligere, og konsentrasjonen på gjellene blir svært lav. Denne dosen bør derfor etterstrebes under episoder med dårligere råvannskvalitet. En økning av sjøvannstilsetningen opp mot og over 4,5 vil forverre situasjonen med hensyn på aluminiumsutfellinger på gjellene. Også ved sjøvannstilsetning på 8,0 var det tydelig at den høyeste silikatdosen gav den beste reduksjonen av labilt aluminiun målt både med DGT og SCF-teknikk samt at den gav reduksjon i Al-avsetningen på fiskegjellene.