Overvåking NOAH Langøya 2007. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter

Abstract

Siden overvåkingen utenfor NOAHs anlegg startet i 1994 har resultatene i hovedsak indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene i 2007 omfattet metaller, organiske miljøgifter og TBT i blåskjell, samt metaller i bunn-sedimenter på grunt vann på vestsiden av Langøya. Ingen av prøvene ble klassifisert med dårligere tilstand enn ’moderat forurensing’ (SFT klasse II), og de fleste prøver kunne klassifiseres som ubetydelig-lite forurenset (Klasse I). Dette indikerer en positiv utvikling. Stasjon B3 ved bulkkaia har pekt seg ut som stasjonen med den alvorligste forurensingen. Problemet er begrenset til et mindre område og tiltakene mot spill ved lossing av avfall har vist seg vellykket. Bly, arsen, vanadium og kadmium var forhøyet i blåskjellprøvene i 2007. Arsen og vanadium var også forhøyet i skjell fra kontrollstasjonen. Siden 1996 har vært en statistisk signifikant oppadgående trend i konsentrasjonen av kvikksølv, kadmium og bly i blåskjell på stasjon B3 utenfor kaia, men nivåene er avtakende i de siste år. Innholdet av organiske miljøgifter i blåskjell var også generelt lavt i 2007. Det var moderat forurensing av tjærestoffer ved kai-anleggene på Langøya, mens TBT-nivåene ga moderat forurensing i skjell på 3 stasjoner. Undersøkelser av strand-sonesamfunnene indikerer ingen redusert biologisk kvalitet ved Langøya i 2007. NOAHs anlegg har konsesjonsregulert utslipp av vann med miljøgifter til fjorden. Det er imidlertid spill ved lossing av forurenset materiale som sannsynligvis har gitt de største overkonsentrasjonene i muslinger og sedimenter. Det er antageligvis flere forurensningskilder i området enn NOAH-Langøya.