Betydningen av kraftverk og predasjon fra gjedde for smoltproduksjon og aluminium i brakkvann for postsmoltoverlevelse

Abstract

Tidligere forsøk har påvist svekket vandringsvillighet når smolten utsettes for akkumulerbart aluminium i brakkvann. Denne belastningen vil være tetthetsuavhengig, men bestandseffekten avhenger av tilførsel av aluminium samt hvor i fjordsystemet aluminium foreligger på en form som er akkumulerbar. Belastningen synes å øke når saltnivået i fjorden overstiger ca 1 promille, for så å avta når saltnivået overstiger 10 promille. Smolt eksponert i brakkvann i 2009 akkumulerte aluminium på gjellene i samme omfang som påvist tidligere år. Det er derfor rimelig å anta at antall smolt som ikke nådde kyststrømmen var høyt også i 2009. Laks- og ørretsmolt i Storelva utsettes for flere trusler enn aluminium. Det er estimert at kraftverket og predasjon fra gjedde samlet kan redusere smoltbestanden med omkring 40 %. Når aluminium i brakkvann reduserer antall smolt som når kyststrømmen med et tilsvarende %-nivå, blir antall utvandrende smolt for lavt til at gytebestandsmålet kan oppnås - selv med høy sjøoverlevelse. Det er mulig å gjennomføre avbøtende tiltak på kraftverket. Det er også mulig å gjennomføre tiltak mot aluminium i brakkvann ved for eksempel å behandle vannet med natriumsilikat, eller ved å transportere smolten forbi de områdene som har en skadelig vannkjemi. Erfaringer fra Storelva antas å ha stor overføringsverdi til andre, forsurete vassdrag med utløp til innelukkede fjorder eller estuarier.