Strategi 2010. Effekter på indre Oslofjord av endrede tilførsler og tiltak analysert ved hjelp av NIVAs fjordmodell. Fagrådsrapport 110

Abstract

NIVAs fjordmodell er kjørt for ulike scenarioer for å analysere effekten på fjorden av ventet fremtidig økt mengde avløpsvann pga. befolkningsvekst i Oslo-området, og spesielt for å se på en del av de tiltakene som er foreslått i Fagrådets rapport Strategi 2010, med fokus på oksygeninnholdet i dypere lag. Med dagens rensekapasitet kan økt belastning i 2050 forverre oksygen­forholdene i dypvannet i Bunnefjorden merkbart, og bringe situasjonen halvveis tilbake i retning av den mye dårligere tilstanden en hadde på 1970-tallet. Ved å bygge ut rensekapasitet i takt med økt vannmengde kan mye av denne forverringen i Bunnefjorden unngås og i fjorden ellers kan det bli noe bedre oksygenforhold. Dette skyldes bedre dypvannutskiftning pga. større vann­mengder. Det er viktig å opprettholde dyputslippet i Bekkelagsbassenget, men en fordeling av økte vannmengder mellom Bekkelagsbassenget og Bunnefjorden (dyputslipp på 100-150 m) vil gi vesentlig forbedring av forholdene i Bunnefjorden. Tilførsel av ferskvann til dypere lag av Bærumsbassenget kan forbedre oksygenforholdene der vesentlig. Det har ingen positiv virkning å flytte utslipp av renset kommunalt avløpsvann fra indre Oslofjord utenfor Drøbaksterskelen. Dersom en kan forbedre rensingen av avløpsvannet vesentlig i forhold til i dag (nitrogen, fosfor og organisk karbon) kan den positive effekten av økte dyputslipp forsterkes betydelig. Denne studien gjelder bare endringer i utslipp av nitrogen, fosfor og organisk stoff under dagens klimatiske forhold, og omfatter ikke virkninger av andre typer forurensning eller mulige klimaendringer.