ROS Maridalsvannet – Oset Forurensningsanalyse av Maridalsvannet med nedbørfelt Hygieniske barrierer ved Oset vannbehandlingsanlegg Beskyttelsestiltak i nedbørfeltet

Abstract

Maridalsvannet er en forholdsvis liten innsjø til å være kilde for en så stor vannforsyning som til Oslo. Innsjøen fungerer ikke som noen effektiv hygienisk barriere. Utslipp fra bosetning, samt hestehold er viktigste kilder til hygienisk forurensning, men hundelufting og friluftsliv og ferdsel er også av betydning. I sirkulasjonsperioden om høsten finner man så mye som 10 E. coli per 100 ml i inntaket til Oset vannbehandlingsanlegg. Simulering av uhellsutslipp fra syke mennesker (bading, kloakklekkasje, etc.), under slike perioder, viser at man kan få både virus og parasitter inn i drikkevannsinntaket i konsentrasjoner over det som WHO regner som smittegrense. Eutrofiering er ikke noe problem i Maridalsvannet i dag og vil heller ikke bli det i fremtiden om man ikke øker fosfortilførslene. Med hensyn til miljøgifter er avsporing av godstog med farlig last, og som havner i vannet, funnet å være eneste alvor­lige trussel som kan medføre at Oset vannbehandlingsanlegg må stenge. Mht naturlig forurensning er humustilførselen det eneste reelle problemet. Klimaendringene vil gi lengre høstsirkulasjon og dårligere hygienisk barriereeffekt i Maridalsvannet i vinterhalvåret. Dette, samtidig med hyppigere og kraftigere avrenningsperioder, vil føre til økt tilførselen av hygienisk forurensning. Oset nye vannbehandlingsanlegg har to hygieniske barrierer som fungerer bra for bakterier og parasitter, men ikke for alle typer virus. Det gamle anlegget, som benyttes hvis det nye må stoppes i perioder, har bare en barriere mot bakterier og virus, og ingen for parasitter og sporedannende bakterier. Hvis dette anlegget brukes, må abonnentene koke vannet, og de må varsles effektivt. Beskyttelsestiltakene i den nære delen av nedbørfeltet synes gode og relevante for å sikre Oslos drikkevann. Vi finner ingen grunn til å foreslå store endringer i disse. Imidlertid bør dette området utvides noe, opp til Movatn og Øyungen, da Dausjøen har svært liten evne til å tilbakeholde forurensninger vurdert ut i fra det eksisterende datamaterialet.