dc.contributor.author | Bækken, T. | nb_NO |
dc.contributor.author | Åstebøl, Svein Ole | nb_NO |
dc.contributor.other | Bækken, T. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Akershus | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:57:14Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:57:14Z | |
dc.date.issued | 2012 | nb_NO |
dc.identifier | 6313 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-577-6048-9 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/215830 | |
dc.description.abstract | Prosjektet har vurderet påvirkning av vegforurensning på 6 grytehullsjøer i Ullensaker. Resultatene viser at Nordbytjern og Skåntjern er påvirket av vegsalt via gunnvann. Dette har gitt en kloridøkning på henholdsvis 5 til 23, og 2 til 53 mg Cl/l fra 70-tallet til 2011. Saltet har ikke gitt sjiktning/oksygensvinn. Nordbytjern er naturlig permanent sjiktet (meromiktisk). I Svarttjern var det en kjemisk sjiktning og oksygensvinn med høye kloridkonsentrasjoner, som varierte mellom 80 mg Cl/l i overflaten til 120 mg Cl/l i bunnvannet. En sannsynlig kilde er veisalting og at klorid kommer til Svarttjern via grunnvannet. Ingen av de andre tjernene (Svenskestutjern, Bonntjern og Vilbergtjern) var påvirket av salt. Vannprøver viste at tjernene var ubetydelig eller moderat forurenset av metaller. Unntaket var kobber som ble funnet i konsentrasjoner tilsvarende moderat og sterkt forurensningstilstand. Alle sedimentene var preget av organisk materiale, og ubetydelig eller moderat forurenset av metaller. Alle lokalitetene med unntak av tre viste god tilstand for sum PAH 16. Svenkestutjern, Norbytjern og Svarttjern var markert forurenset av PAH 16. Grunnforholdene på Gardermoen består av sand- og grusmasser. Overvannet fra vei infiltrerer i grunnen i veiens sidegrøfter og partikkelbundne veiforurensninger tilbakeholdes i jordmassen. Reduksjon i saltforurensning på nære vannforekomster kan gjøres ved oppsamling av drensvannet på veiskulderen vha. kantstein og gatesluk tilkoblet en overvannsledning og på oppsamling i tette veigrøfter. Bortledning av overvannet skjer så via ledning til alternativ resipient. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Statens vegvesen, Region øst | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;6313 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | vannressursforvaltning | nb_NO |
dc.title | Grytehullsjøer Ullensaker. Overvåking av vannkvalitet og vurdering av tiltak | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 30 | nb_NO |
dc.subject.keyword | vegforurensning | nb_NO |
dc.subject.keyword | vegsalt | nb_NO |
dc.subject.keyword | innsjø | nb_NO |
dc.subject.keyword | tiltak | nb_NO |
dc.subject.keyword | traffic pollution | nb_NO |
dc.subject.keyword | road salt | nb_NO |
dc.subject.keyword | lake | nb_NO |
dc.subject.keyword | measure | nb_NO |
dc.relation.project | 11370 | nb_NO |