Vurdering av typologi og klassifisering av Hydros sjøvannsresipienter i Norge iht. vannforskriften.Del 4- Husnesfjorden.

Abstract

Rapporten gjennomgår den økologiske og kjemiske tilstandsklassifiseringen som er gjort av Fylkesmannen i Hordaland for vannforekomsten «Husnesfjorden» i Vann-Nett. Den endelige klassifiseringen viste antatt moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Status for det biologiske kvalitetselement - bløtbunnsfauna er satt til God. Stasjonsutvalget som klassifiseringen er basert på, er svært mangelfullt og sannsynligvis ikke representativt for vannforekomsten. NIVA har foretatt supplerende beregninger av bløtbunnsfauna iht. den nye klassifiserings-veilederen og basert på 3 stasjoner som ligger like ved utslippet til Søral. Dette ga en samlet God tilstand. Støtteparametere er også basert på et svært mangelfullt datasett med bare én prøve på 2 stasjoner i en lokal utslippslokalitet som ikke er representativ for hele vannforekomsten. I Vann-Nett er vannforekomsten likevel klassifisert til Svært God. Samlet vurdering av økologisk tilstand er satt til Moderat basert på overskridelser av EQS-verdier for de vannregionspesifikke stoffene, noe som er i tråd med klassifiseringsveilederen. Blant de vannregion-spesifikke miljøgiftene, er det PAH og metaller som overskrider EQS, men dataene i Vann-Nett er sannsynligvis ikke lagt inn rett og det er usikkert om de dataene som er registrert for vann som matriks, egentlig skal være for sedimenter. Dette må avklares før en kan sette endelig økologisk tilstandsklasse, men hvis det er tilfelle er tilstanden God. Det er også usikkerhet rundt PAH-verdiene i Vann-Nett for vannforekomsten. Data for kjemisk klassifisering vekker heller ikke tillit ettersom de samme feil som er registrert for de vannregionspesifikke stoffene, også gjelder for de som står på EUs prioriterte liste. Økologisk og kjemisk klassifisering er sannsynligvis riktig, men datagrunnlaget bør forbedres (biologi) og kvalitetssikres på nytt (miljøgifter) før sikker klassifiseringen kan gjøres. Det er også usikkert om stasjonsnettverket som ligger til grunn for prøver av miljøgifter og biologiske kvalitetselementer, er representative for vannforekomsten som helhet. Data som skal samles inn i neste planperiode vil høyst sannsynlig føre til at datagrunnlaget forbedres slik at nye klassifiseringer kan bli utført på et bedre beslutningsgrunnlag enn det som nå foreligger i Vann-Nett.