Vil endret vannføringsregime i Kvina påvirke saltholdighet og fare for remobilisering av giftig aluminium i Fedafjorden?
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2357454Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NIVA-rapporter [6985]
- Publikasjoner fra Cristin - NIVA [2136]
Originalversjon
NIVA-rapport. 18 p. Norsk institutt for vannforskning, 2015Sammendrag
Sira-Kvina Kraftselskap ønsker å overføre vann fra to felter (51.5 km2) øverst i Kvina til nabovassdraget Sira. Ved å
øke og fordele restvannføringen bedre over året samtidig som det gjennomføres biotopforbedrende tiltak, er det antatt
at en vil kunne ivareta forholdene for laksen til tross for at det fraføres mer vann fra vassdraget. Endringer i
vannføringsregimet i Kvina vil imidlertid kunne påvirke ferskvannsinnblandingen i Fedafjorden. Det er tidligere påvist
at aluminium fra elva kan bli giftig for fisk i blandingssonen mellom ferskvann og brakkvann, nærmere bestemt når
saltholdigheten er i intervallet 1-7 PSU. Kontinuerlig overvåking av temperatur og salinitet i perioden 15. april - 17.
september, samt målinger av vertikale saltholdighetsprofiler 4 ganger fordelt over samme periode, viste at en variasjon i
vannføring i Kvina på 20-60 m3/s gir en variasjon i utbredelse av brakkvannslaget (< 7 PSU) fra 1,5-6,5 km, hvis
vinden blåser inn fjorden. Basert på dette vil en anta at en vannføring opp mot 60 m3/s vil være mer kritisk for
utvandrende smolt enn en vannføring ned mot 20 m3/s. Økes vannføringen fra 5 m³/s til 20 m³/s, økes størrelsen på
brakkvannsonen betraktelig, fra bare noen hundre meter utenfor elvemunningen, til 1,5 km fra elvemunningen.
Resultatene viser at en noe redusert vannføring i Kvina, gitt at aluminiums-konsentrasjonen i elva er den samme, vil gi
en redusert utbredelse av det potensielt giftige brakkvannslaget i Fedafjorden. Ved dimensjonering av lokkeflommer for
smolt bør en forsøke å unngå vannføringsnivåer som fører til stor utbredelse av det potensielt giftige brakkvannslaget. Sira-Kvina Kraftselskap is planning to transfer water from two sub-catchments (51.5 km2) in the
uppermost part of River Kvina, to the neighboring River Sira. By increasing and distributing residual water
flow better over the year, while at the same time carry out habitat measures, the intention is to maintain
good conditions for Atlantic salmon despite the reduction in annual flow. Changes in the water flow
regime in River Kvina can, however, affect the propagation and mixing of freshwater in the Feda fjord. It
has been shown previously that aluminum from the river can be toxic to fish in the mixing zone between
fresh water and brackish water, in particular when the salinity is in the range of 1-7 PSU. Continuous
monitoring of temperature and salinity in the period 15 April - 17 September, as well as measurements of
vertical salinity profiles 4 times spread over the same period, showed that a variation in water flow in
Kvina of 20-60 m3/s gives a variation in the prevalence of the potentially toxic brackish layer (<7 PSU)
from 1.5 to 6.5 km outward the fjord, if the wind blows in an inwards direction. Based on this, one would
assume that a river flow up to 60 m3/s will be more critical for migrating smolt than flows down to 20
m3/s. Similarly, an increased river flow from 5 m³/s to 20 m³/s, will increase the prevalence of the
brackish zone considerably, from just a few hundred meters outside the river mouth to 1.5 km outwards.
The results show that a slightly reduced flow in River Kvina, given constant aluminum concentrations, will
reduce the prevalence of the potentially toxic brackish layer in the Feda fjord. Hence, when dimensioning
“artificial” floods to facilitate smolt migration, one should avoid flow levels that will significantly expand
the prevalence of the potentially toxic brackish layer in the Feda fjord.