Vurdering av endringer i oppvekstforhold for laks i Glomma ved Borregaard i perioden 2010–2015 og betydningen av fiskeutsettinger fra Glomma kultiveringsanlegg

Abstract

Atlantisk laks (Salmo salar) har gyte- og oppvekstområder i nedre Glommas hovedløp opp til Sarpsfossen. Det antas at det beste område for gyting og oppvekst er de øverste 3 km, mellom Sandesundbrua og Sarpsfossen. Borregaard AS i Sarpsborg har sine utslipp til Glomma i de midtre og øvre delene av strekningen mellom Sandesundsbrua og Sarpsfossen. Fiskeundersøkelsene på grusørene tyder på at det har vært en bedring i gyte- og oppvekstforholdene for laks der etter 2010. El-fisket på grusørene i årene 2013–2015 har gitt fangster av lakseyngel hver gang. Det har i samme periode blitt satt ut yngel, og noe av fangstene er settefisk. Bunndyrundersøkelsene på grusørene viser også en forbedring siden 2010. Selv om resultatene fra fisk- og bunndyrundersøkelsene tyder på at forholdene har bedret seg, er det fortsatt en betydelig heterotrof begroing (lammehaler) i elva. Dette indikerer utslipp av lett nedbrytbart, organisk materiale. Den heterotrofe begroingen skjer i det antatt viktigste område for gyting og oppvekst av laks og har dermed trolig en negativ effekt på rekruttering til laksepopulasjonen i nedre Glomma. Fiskeutsettingene fra Glomma kultiveringsanlegg ser ut til å bidra til bestanden av årsunger av laks i elva om høsten. I 2015 begynte settefisken også å bidra til gytebestanden i Glomma. Dette var hovedsakelig hannfisk. Det kan derfor antas at flere settefisk vil komme tilbake på gytevandring i 2016 og senere, og da også hunnfisk. Det er derfor litt tidlig å si hva effekten av utsettingene er på antall gytefisk i nedre Glomma, men det er tydelig at noe av settefisken overlever og vokser til gytefisk.