Modellbasert klassifisering av forsuringstilstand i innsjøer uten måledata

Abstract

Formålet med dette arbeidet var å utarbeide en områdebasert klassifisering, som kan benyttes til klassifisering av forsuringstilstand i norske innsjøer uten måledata. Områdeklassifiseringen ble basert på modellering av 990 innsjøer med MAGIC-modellen og overføring av modellresultatene til et rutenett som dekket hele landet. Resultatene viste at ca. 7 % av Norges areal har innsjøer med moderat eller dårligere forsuringstilstand. De viste også at forbedringen vil fortsette å gå sakte, og selv mot slutten av århundret vil det være områder av Norge som er forsuret. Usikkerhetene gjør at man vil forvente at en del innsjøer vil få feil klassifisering når metodikken benyttes. Samtidig viste testen av de 78 tidstrendsjøene at de ble plassert på riktig side av god/moderat-grensen i nesten 80 % av tilfellene når ruteklassifiseringen ble benyttet. En fordel med metodikken er at den er konsistent, og det var ingen klare tendenser til skjevhet i vurderingen. Ruteklassifiseringen er primært tenkt benyttet til klassifisering av innsjøer uten data, og også da bør klassifiseringen sees opp mot den for nærliggende og sammenlignbare innsjøer. For innsjøer med nyere data skal klassifiseringen baseres på disse og ikke på ruteklassifiseringen.

The objective of this study was to make an area based classification, which can be used to classify Norwegian lakes with no monitoring data with respect to acidification status. The area classification was based on modelling of 990 lakes with the MAGIC model and transferring the model results to a grid covering the entire country. The results showed that about 7% of Norway’s area has lakes with less than good acidification status. They also showed that the recovery will continue to be slow, and even by the end of the century there will be acidified areas in Norway.