Kartlegging av ålegras (Zostera marina) i Møre og Romsdal i 2015 og 2016

Abstract

Kartleggingen av ålegras (Zostera marina) ble gjennomført av NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet (2015) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2016). I 2015 ble Romsdalsfjordsystemet og Vigra til Nordøyane-området prioritert, i 2016 ble Grønn korridor (Søre Sunnmøre), Borgundfjordsystemet og Ellingsfjordsystemet prioritert. Feltarbeidet ble utført 6-10.10.2015 og 20-24.09.2016. Feltkartleggingen foregikk med vannkikkert i de grunnere områdene og undervannskamera fra båt i de dypere områdene. Feltkartleggingen, avgrensing og verdisetting ble utført etter omforent metode, utarbeidet i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst (Rinde 2008, Bekkby m.fl. 2012). I 2015 registrerte vi alt fra små isolerte flekker (minste areal var 4 m2) til store enger (største areal var ca. 150 000 m2. 13 av engene fikk verdi A, 14 fikk verdi B, 17 fikk verdi C. Nedre voksegrense (uansett tetthet, høyde eller grad av flekkvishet) varierte mellom 1,2 og 8,8 m. I 2016 registrerte vi totalt 79 ålegrasenger. Den største engen var ca. 24 000 m2, den miste bare en flekk på 8,5 m2. Nedre voksegrense varierte fra 0,6 m til 7 m (vannstandskorrigert iht. laveste astronomiske tidevann. Ingen av engene fikk verdi A, 7 fikk verdi B, 72 fikk verdi C. Nasjonalt program har ennå ikke avgrenset ferdig de oppdaterte gyteområdene. Det betyr at verdisetting av ålegrasengene vil kunne endre seg når gyteområdene oppdateres, i og med at overlapp med gyteområder gir høyere verdi enn nærhet til gyteområdene (Bekkby m. fl. 2012).

Mapping of eelgrass (Zostera marina) was conducted by NIVA in 2015 (funded by the Norwegian Environment Agency) and 2016 (County Governor of Møre og Romsdal). In 2015 the Romsdalsfjord system and Vigra in the Nordøyane area were given priority, in 2016 the “Green corridor” (Grønn corridor, Søre Sunnmøre), the Borgundfjord system and the Ellingsfjord system was given priority. Our field work was conducted 6-10. October 2015 and 20-14. September 2016 using water binoculars in the shallow areas and an underwater camera from a boat in the deeper areas. Field mapping, delineation of eelgrass meadows and valuation was conducted according to the standard of the National program for mapping biodiversity – coast (Rinde 2008, Bekkby et al. 2012). In 2015 we identified both small isolated meadows (the smallest one was 4 m2) and large meadows (150 000 m2). 13 of the meadows got the value A, 14 got the value B and 17 got the value C. The deepest observed point of seagrass growth (regardless of density, height or patchiness) varied between 1.2 and 8.8 (standardized to the lowest astronomical tide level). In 2016 we identified in total 79 eelgrass meadows. The larges one was 24 000 m2, the smallest one was only 8.5 m2. The deepest observed point of seagrass growth varied between 0.6 and 7 m. None of the meadows got A (national) value, seven got B (regional) value and 72 got C (local) value. The National program has not finished identifying the cod spawning areas. As a consequence, the values of the meadows may change when this information is updated.