Ny kalkingsstrategi for laks i Sokndalsvassdraget

Abstract

Sokndalsvassdraget er et av de sørligste laksevassdragene i Norge. Det ble tidlig sterkt rammet av forsuring, og laksen var utryddet allerede i 1880-årene. Kalking ble påbegynt i 1987, og laksen har nå kommet tilbake til elva. Endringer i lokale kalkingsbehov har utløst behov for vurdering av dagens kalkingsstrategi. I rapporten vurderes eksisterende strategi mot alternativ dosering i tre lakseførende tilførselselver til Sokno (hovedelva) og virkninger av dette også i andre deler av vassdraget, samt Sokno. Målet med kalkingen er å etablere en livskraftig stabil laksebestand i alle deler av Sokno med tilførselsgrener. Det anbefales kalking av Rosslandsåna for sikring mot forsuring og blandsoneeffekter i Bakkaåna og kalking med kalkdoserer i utløpet av Veisdalsvatnet for sikring av vannkvaliteten for laks i Litlå. Kalking av Ålgårdselva er også mulig, men gevinsten ved dette er usikker. Kunnskapen om forsuringseffekter under flom er i flere tilfeller for lav til å kunne anbefale valg av styringsløsning. Det anbefales derfor automatisk overvåking kombinert med kjemisk prøvetaking på strategisk optimale tidspunkter for å kunne avdekke virkningsforholdene under flom.