Ørreten på Hardangervidda: Klimaets betydning for årsklassestyrke og produksjon av fisk og næringsdyr i Sandvatn 2001-2017.

Abstract

Vi har undersøkt fiskebestanden i Sandvatn i Kvenna i perioden 2001-2017. I denne perioden har bestanden variert fra middels tett til svært tett, og fra 2007 til en stadig tynnere bestand. Det er nå en tendens til at bestanden er økende. Bestandstettheten har hatt avgjørende betydning for forekomstene av viktige næringsdyr som marflo og skjoldkreps. De store variasjonene forklares med variasjoner i klimatisk relaterte variabler som snøforhold, vanntemperaturer og produksjonssesongens lengde. Vi har vist at sterke og svake årsklasser varierer nokså synkront i Kvenna og at svake og sterke årsklasser også samvarierer over store deler av Hardangervidda. Vi har hatt noen år nå med svake årsklasser som har resultert i dårlig fiske. Rekrutteringen fra 2009 av er økende, og disse årsklassene vil prege fisket positivt de nærmeste årene. De blir neppe sterkere enn at de viktigste næringsdyrene marflo, skjoldkreps og linsekreps vil bety mye som føde. I henhold til Vannforskriftens krav til å definere begrepet god økologisk status legger basisovervåkingen opp til undersøkelser hvert tredje eller sjette år. Dette vil ikke kunne fange opp de variasjonene som er registrert i Sandvatn i perioden 2001-2017. Den synkrone variasjon i vanntemperaturer og fiskens årsklassestyrker gjør at årlig overvåkning av få innsjøer er det beste alternativet for å følge utviklingen i økologisk status for innsjøene på Hardangervidda, sannsynligvis også i andre høyfjellsområder.