OSPAR-metodikk og plastanalyse av strandsøppel fra Nordre Langåra og Akerøya

Abstract

Mer strandsøppel ble registrert på Akerøya (fra 2018) fra Ytre Hvaler, enn Nordre Langåra (fra 2019) fra Indre Oslofjord, men det er usikkert om disse tallene er robuste nok til å konkludere med at Akerøya har større plastbelastning enn Nordre Langåra. Mesteparten av avfallet, målt i antall, som ble funnet i både indre og ytre Oslofjord var fiskerirelatert, og mye av dette var såkalte «dollyropes». Den nest mest vanlige kategorien var uidentifiserbare plastbiter som trolig har mange diffuse kilder. Det var polyetylen (PE) og polypropylen (PP) som dominerte på begge strendene. Dette kan skyldes at disse polymertypene er de mest produserte og brukte plasttypene, samt at de som oftest flyter i sjøvann. Mesteparten av søpla fra ytre Hvaler ble antatt å ha norsk opphav, men av det utenlandske avfallet antas det å være bidrag fra 43 land. OSPAR-metodikken er svært verdifull og på nåværende tidspunkt det beste verktøyet vi har for å registrere strandsøppel for å se på mengde og komposisjon av strandsøppel i Nordøst-Atlanteren. Det er likevel flere forbedringspunkter ved OSPAR-metodikken; blant annet foreslås det å inkludere vekt for de ulike kategoriene, samt inter-kalibrere rydding mellom strender for å harmonisere metoden.