Vannplanter i Otra oppstrøms Brokke før og nå, og hva det betyr for problemvekst av krypsiv

Abstract

I denne rapporten sammenstiller vi historiske data om utviklingen av vannplanter oppstrøms Brokke, rapporterer resultater fra en kartlegging av vannplanter i august 2019, og tolker resultatene i lys av det overordnete spørsmålet: «Hvorfor har vi problemvekst av krypsiv i øvre deler av Otra?» Det ser ut til at krypsiv trengte omtrent 20-40 år for å bygge opp biomasser som ligner dagens tilstand. Mellom Bykil og Brokke muliggjør en rekke ulike faktorer økt vekst og redusert dødelighet av vannplanter, og det er sannsynlig at det er summen av disse faktorene som fører til massevekst. (1) Redusert isgang kan føre til økt overlevelse av vannplantene gjennom vinteren. (2) Høyere og mindre variabel vannstand fører til at vannplantene kan vokse på et større område. (3) Reduserte flomtopper fører til lavere dødelighet av vannplanter i flomsituasjoner, og høyere minimumsvannstand fører til mindre uttørking/innfrysning av vannplanter. (4) Lavere vannhastighet i terskelbassenger fører til sedimentering av finmateriale. Nedbrytning av dette materiale frigjør CO2 og næringssalter, som vannplanter bruker til økt vekst. (5) Denne effekten forsterkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale fra for eksempel renseanlegg eller spredt avløp, selv om målte konsentrasjoner i Otra er lave. En økning i tilgjengeligheten av CO2, som kan være liten så lenge den foregår over lang tid, og som ofte er koblet sammen med økt tilgjengelighet av NH4+ og delvis også fosfor, kan være en fellesnevner som muligens generelt kan forklare økt forekomst av krypsiv i ulike habitater i Norge.