dc.contributor.author | Thrane, Jan-Erik | |
dc.contributor.author | Økelsrud, Asle | |
dc.contributor.author | Skjelbred, Birger | |
dc.contributor.author | Ranneklev, Sissel Brit | |
dc.contributor.author | Håll, Johnny Peter | |
dc.contributor.author | Kile, Maia Røst | |
dc.date.accessioned | 2021-05-04T13:11:25Z | |
dc.date.available | 2021-05-04T13:11:25Z | |
dc.date.created | 2021-05-03T15:18:02Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-577-7358-8 | |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2753533 | |
dc.description | Prosjektleder Jan-Erik Thrane | en_US |
dc.description.abstract | Eutrofitilstanden i Mjøsa er sterkt forbedret siden 1970- og 80-tallet. Økologisk tilstand i 2020 mht. effekter av næringssalter var god på hovedstasjonen Skreia, ved Kise og ved Brøttum, men moderat i Furnesfjorden. Samlet økologisk tilstand siste tre år (2018- 2020) var lavere enn forrige treårsperiode (2015-2017) på alle stasjoner utenom Brøttum. Skreia, Kise og Brøttum var i nedre del av god tilstand og Furnesfjorden i moderat tilsand. Denne nedgangen, kombinert med oppblomstringen av cyanobakterier i 2019, kan være tegn på forverring av eutrofitilstanden og indikerer behov for tiltak for å redusere tilførslene av fosfor til Mjøsa. De tre siste årene har det vært uvanlig mye dyreplankton i Mjøsa, selv om mengden i 2020 var noe lavere enn i 2018-2019. Samlet elvetilførsel av total-fosfor til Mjøsa i 2020 ble estimert til 94 tonn, hvor Lågen bidro med ca. 70%. Fosforkonsentrasjonen i tilløpselvene viste god/svært god tilstand, men nivåene av nitrogen og E.coli var generelt høye, unntatt i Lågen. Jordbruk er den største kilden til total-fosfor i elvene, mens avløp bidrar med mest biotilgjengelig fosfor. Økologisk tilstand var moderat i nedre del av Brumunda, Gausa v. Vesleelva og nedre deler av Mesna. I nedre del av Gausa, øvre deler av Brumunda og Mesna, samt hele Moelva, var økologisk tilstand god eller svært god. Nivåene av miljøgifter i vann og fisk fra Brumunda og Mesna var under EQSverdiene med unntak av kvikksølv og PBDE i fisk. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | en_US |
dc.relation.ispartof | NIVA-rapport | |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;7622 | |
dc.subject | Overvåking | en_US |
dc.subject | Monitoring | en_US |
dc.subject | Økologisk tilstand | en_US |
dc.subject | Ecological status | en_US |
dc.subject | Eutrofiering | en_US |
dc.subject | Eutrophication | en_US |
dc.subject | Mjøsa | en_US |
dc.subject | Lake Mjøsa | en_US |
dc.title | Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2020 | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for vannforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Mathematics and natural scienses: 400 | en_US |
dc.source.pagenumber | 167 | en_US |
dc.source.issue | 7622 | en_US |
dc.identifier.cristin | 1907828 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |