Sjøoverlevelse til sjøauren i Storelva. En oppsummering av resultater fra Pit-merkeforsøk 2010-2014

Abstract

Det ble fanget nedvandrende sjøauresmolt i Storelva fra 2007-2013 og PIT-merket sjøauresmolt og vinterstøinger i 2010-2012. PIT-merket sjøaure registreres i antenner plassert på ulike steder i elva under utvandring og under innvandring etter sjø/fjordopphold. Det observeres en signifikant sammenheng mellom utvandringstidspunkt og elvetemperatur for sjøaure- og laksesmolt. Sjøoverlevelsen til sjøauresmolt fra Storelva ligger mellom 15-20 % og opp mot 60 % for visse lengdeklasser av utgytt sjøaure. Sjøaure som gyter flere ganger er svært viktige for rekrutteringen til populasjonen gjennom flere år. Pit-merkeforsøkenene i Storeva har gitt svært mye informasjon om sjøauren generelt og sjøauren i Storelva spesielt. Bruk av PIT-merker og antenner i elva for gjenfangst er en svært god og kostnadseffektiv måte å studere vandring mellom elv og sjø samt overlevelse for anadrom fisk. Flere antenner i elva har samtidig gitt informasjon om dødelighet under vandring i elva samt tiltak ved elvekraftverk og overlevelse etter turbinpassering. PIT-merkets levetid er betydelig lengre en fiskens. Dette er viktig argument for å ta i bruk PIT som metode for å få data gjennom hele fiskens levetid fremfor andre telemetrimerker med betydelig kortere levetid. Det er svært lite oppdrettsvirksomhet i Agderfylkene, og Storelva-Sandnesfjorden-systemet peker seg ut som et godt referanseområde for de negative påvirkningsfaktorene en observerer i områder som er sterkt påvirket av oppdrettsnæringen. Vi vil anbefale at lokaliteten inngår i en norsk overvåking av sjøoverlevelse til sjøaure.