Vannkjemisk utvikling i innsjøer i Buskerud, Telemark og Aust-Agder de 9-12 første årene etter avsluttet kalking

Abstract

Reduserte utslipp av svovel og nitrogen i Europa har resultert i en markant endring i vannkjemi i innsjøer og elver. I den samme perioden er kalkforbruket sterkt redusert og kalking er avsluttet i mange innsjøer. Målet med prosjektet har vært å dokumentere endringer i vannkjemisk utvikling etter avslutning av kalking i innsjøer. De vannkjemiske resultatene 9-12 år etter kalkslutt viser at kalkeffekten fortsatt er påvisbar i enkelte innsjøer, avhengig av kalkingsmetoden og vannets oppholdstid. Vannkjemisk utvikling styres ikke bare av fortynning, men også av langtidsoppløsning av sedimentert kalk. Helikopterkalking og annen kalking med tørt kalkmel over flere år og med store doser kan gi en langvarig kalkeffekt selv for innsjøer med kort oppholdstid. Kalkslutt eller betydelig redusert kalkingsfrekvens, i kombinasjon med overvåking av vannkjemisk utvikling, kan derfor vurderes i innsjøer der en er i tvil om avslutning er en riktig strategi