To veier mot god miljøtilstand. En sammenlikning av EU sitt havstrategidirektiv med de norske havforvaltningsplanene

Abstract

EUs havstrategidirektiv (MSFD) og de norske havforvaltningsplanene er eksempler på at økosystembasert forvaltning kan settes ut i praksis. Mens MSFD er en lov som gir rammer for de europeiske kyststatene, er de norske planene politiske instrumenter som i liten grad har formaliserte regler. Det er store likheter i formulering av mål for og måling av havets miljøtilstand. Det gir en felles innfallsvinkel til å lage rapporter om tilstanden og drive overvåking. Norge vil derfor neppe ha problemer med å rapportere miljødata i regionalt samarbeid med EU-land, som i OSPAR. I utarbeidelsen av planer er det derimot klare forskjeller. MSFD har krav om å vurdere både effekt, effektivitet og bieffekter av tiltak, og forslag til tiltaksprogram skal ut på offentlig høring. Forvaltningsplanene utarbeides derimot i en lukket prosess i sentralforvaltningen, uten krav om tiltaksanalyser. Det er derfor vanskelig å bedømme om politikken som regjeringen legger fram vil bidra til å nå målene. På bakgrunn av de mest iøynefallende forskjellene til MSFD anbefaler vi de ansvarlige for de norske planene å vurdere å: 1)formalisere prosedyrer og metoder; 2) innføre tiltaksplanlegging; 3) legge forslag til plan ut på høring; 4) innføre evaluering og 5)samarbeide faglig med EU om felles problemstillinger.