Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKristiansen, Trond
dc.contributor.authorKvile, Kristina Øie
dc.contributor.authorAune, Magnus
dc.contributor.authorJensen, Jenny
dc.contributor.authorBellerby, Richard
dc.contributor.authorSkjellum, Solrun Figenschau
dc.contributor.authorHairabedian, Gabrielle
dc.date.accessioned2022-11-10T15:23:02Z
dc.date.available2022-11-10T15:23:02Z
dc.date.created2022-11-07T15:09:57Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-577-7509-4
dc.identifier.issn1894-7948
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3031263
dc.descriptionProsjektleder Trond Kristiansenen_US
dc.description.abstractVi beskriver statistisk nedskalering av det marine fysisk-biologiske klimaet for norskekysten under tre klimagassutslippscenarioer (SSP1-2.6, SSP2-4.5, SSP5-8.5). Resultatene inngår i beregningene for fremtidig habitatskvalitet for fem utvalgte marine arter langs norskekysten: kysttorsk, kongekrabbe, Atlantisk laks, stortare og drøbakkråkebolle. Resultatene indikerer at kongekrabbe vil hovedsakelig finnes i Nord-Norge, men habitatkvalitet vil synke frem til 2100. Kysttorsk vil kunne finnes langs hele norskekysten frem mot år 2100, men en nedgang i habitatkvalitet forventes uavhengig av klimascenario. For Atlantisk laks vil økte havtemperaturer gi redusert habitatskvalitet, men uavhengig av klimascenario vil kystsonen forbli egnet habitat. Habitatskvaliteten for stortare forventes å holde seg stabil i sørlige kystområder og øke i nordlige områder, men med en sterkere økning i temperatur mot slutten av århundret kan vi forvente nedgang eller lokal utryddelse i Sør-Norge avhengig av scenario. Habitatet for drøbakkråkebolle vil holde seg stabilt under utslippsscenarioene SSP1-2.6 og SSP2-4.5, men under SSP5-8.5 vil forsuring føre til sterk reduksjon i utbredelse. Disse resultatene kan gi forvaltningen bedre innsyn i hvordan kystsonen vil påvirkes forskjellig fra de åpne havområdene. En mer helhetlig tilnærming til forvaltning av kystsonen og havområdene vil kunne gi bedre mulighet til å fange opp endringer som skyldes klima og innføre tiltak som kan begrense den negative effekten av klimaendringer. Dette kan inkludere bærekraftig fiskeriforvaltning og opprettelse av marine verneområder.en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektorateten_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningen_US
dc.relation.ispartofNIVA-rapport
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;7773-2022
dc.relation.ispartofseriesMiljødirektoratet-rapport;M-2344/2022
dc.subjectKlimasårbarhetsanalyseen_US
dc.subjectClimate vulnerability analysisen_US
dc.subjectHabitatsvurderingen_US
dc.subjectHabitat assessmenten_US
dc.subjectKlimamodelleringen_US
dc.subjectClimate modellingen_US
dc.subjectArtsutbredelseen_US
dc.subjectSpecies distributionen_US
dc.titleKlimapåvirkning på viktige kystvannsarteren_US
dc.title.alternativeKlimapåvirkning på viktige kystvannsarteren_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for vannforskning og Miljødirektoratet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.en_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400en_US
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural scienses: 400en_US
dc.source.pagenumber74en_US
dc.source.issue7773-2022en_US
dc.identifier.cristin2070141
dc.relation.project210301en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel