Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2021

Abstract

En samlet vurdering av planteplankton, fosforkonsentrasjon og siktedyp ved fire stasjoner i Mjøsa viser at hovedvannmassene i Norges største innsjø var i god økologisk tilstand i 2021. Ved hovedstasjonen (Skreia) og i Furnesfjorden var det likevel noe mer alger enn ønskelig, med alge-biovolum i moderat tilstand. I juli var det en oppblomstring av blågrønnalger (cyanobakterier) i store deler av innsjøen. Det ble tatt ekstra vannprøver for analyser av algegiftstoffer (cyanotoksiner), men ingen giftstoffer ble påvist. Arten (Dolichospermum lemmermannii) var den samme som blomstret opp i 2019. Totalfosfor-konsentrasjonene i 2021 var lave (4,5–5,5 μg/l) og i god tilstand ved alle stasjoner. Generelt var konsentrasjonene av totalfosfor høyere rundt første halvdel av 2010-tallet, sammenliknet med perioden 2002–2008. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer, spesielt i forbindelse de store flommene i 2011, 2013 og 2014. Siden 2017 har konsentrasjonene av fosfor være noe lavere igjen. Siktedypet var høyere enn det lokale miljømålet på 8 m ved Skreia og Kise (svært god tilstand), og i god tilstand i Furnesfjorden. I alle tilløpselvene var fosforkonsentrasjonen innenfor god eller svært god tilstand, men nivåene av nitrogen og fekale indikatorbakterier (E. coli) var høye, med unntak av i Lågen. Høy nitrogen- og E.coli-konsentrasjon er tegn på forurensing fra jordbruk og/eller avløp. Biologiske undersøkelser viste moderat tilstand for begroing eller heterotrof begroing i Vikselva og nedre deler av Hunnselva og Svartelva, men god eller svært god tilstand ved de resterende stasjonene og i Lågen. Nivåene av de allestedsnærværende stoffene kvikksølv og PBDE i fisk fra Hunnselva og Vikselva overskred vanndirektivets grenseverdier, men nivåene av kvikksølv var EUs omsetningsgrense.