Kalkingsplan for Søgneelva i Vest-Agder

Abstract

Søgneelva er et av få sørlandsvassdrag som ikke er fullkalket. Men selv om sur nedbør-belastningen har avtatt sterkt siden 1990, er episodisk forsuring fortsatt et problem i denne regionen. En akseptabel og stabil vannkvalitet er avgjørende for å nå de økologiske målene for vassdraget og sikre en stabil laksebestand. I foreliggende kalkingsplan er bruk av både kalk og silikat som avgiftingsmiddel vurdert, men vi har valgt å gå videre med kun kalk. Det er få større innsjøer i vassdraget, og vi har vurdert innsjøkalking som lite egnet i en tiltaksstrategi for laks. Alternativene har derfor stått mellom kontinuerlig/periodisk dosererkalking eller terrengkalking. Begge alternativer anses som fullgode med hensyn til avgifting av aluminium. Dosererkalking kan avgifte aluminium forholdsvis raskt i elva, mens terrengkalking holder aluminium tilbake i terrenget slik at det ikke når fram til overflatevannet. Vi har anbefalt tre ulike strategier, og valget mellom dem bør baseres på at det innhentes mer kunnskap om den vannkjemiske variasjonen i elva, spesielt mht episodisk forsuring. pH-styrt dosering med tørr kalk eller kalkslurry hhv. oppstrøms Kravlefossen og ved Underåsen er utredet, likeledes en trinnvis tilnærming med terrengkalking.

River Søgneelva west of Kristiansand, southern Norway, is one of a few rivers in southernmost Norway that not yet has been limed, although acidification is regarded as a problem for the Atlantic salmon population. Acidification in this river is of an episodic character, and the most pronounced effects result from episodic input of sea salts during heavy storm and rain events. Under such events, sodium is exchanged in the soil with H+ and aluminium ions, which are leached to surface waters thus resulting in potentially toxic conditions. ...